Mens elskere av mainstream-hitlistene ofte ikke engang vet hva artistene deres fremfører i sangene, lytter gothene svært nøye til hva som synges på scenen. Sangtekstene er minst like viktige som selve musikken. Man ønsker å identifisere seg med dem og bli tatt med inn i en verden av forgjengelighet, dyphet, historier og melankoli. Samfunnskritikk står også høyt på sangtekstenes popularitetsskala.
Sangtekstene er sanne kunstverk, særlig i New German Art of Death. De minner om poesi og gir stort rom for tolkning. De fleste av stemningene som besynges her, er i de mørke følelsers rike: Frykt, sinne, tristhet, ensomhet.
Gothic rock handler ofte om kjærlighet, og new wave handler om bisarre og mørke hendelser. Det sier seg selv at mange av hendelsene det synges om, finner sted om natten. Middelalderband og pagan folk forteller om legender, natur og svunnen tid. EBM-erne foretrekker militante tekster som matcher musikken.
Samfunnskritikk finnes på tvers av alle musikksjangre på den svarte scenen. Robert Smith fra "The Cure" sang "This is a lie", med henvisning til samfunnets syn på kjærlighet og vennskap, mens Project Pitchfork for eksempel tok opp grusomheten ved dyreforsøk med "Human Crossing".
Musikere som ønsker å synge om fred, glede, munterhet og godt humør på scenen, vil trolig spille uten publikum på gotikkscenens festivaler, selv om en og annen hyggelig låt tolereres av selv de mørkeste gothere hvis den fremføres i den rette stemningen.
