Det normale samfunnet elsker vakre landskap, glade mennesker, praktfulle bygninger og solfylt vær. Gotikere, derimot, tar helt andre bilder. De er opptatt av forgjengelighet og leter etter sine fotomotiver på kirkegårder, tapte steder og råtne steder. Tapte steder er for eksempel gamle industrihaller, spøkelseslandsbyer eller tomme hus. Ensomme slott, tidligere klostre eller ruiner er også utmerkede fotomotiver for den svarte scenen. Noen scenefotografer planlegger til og med feriene sine rundt sin lidenskap for fotografering. De reiser for eksempel til Tsjernobyl, der en reaktor eksploderte i et atomkraftverk i 1986. Deler av det tidligere katastrofeområdet ser fortsatt ut slik det gjorde da folk forlot hjemmene sine hals over hode for godt.
Ensomheten på de tapte stedene kompletteres av fokuset på de råtne stedene. Motivene viser ødelagte, skitne eller forfalne detaljer og tematiserer dermed forgjengelighet. Melankolien fanges inn på kirkegårder, og et blikk rettes mot fortidens historier. Ensomhet, forgjengelighet, melankoli: Bildene som oppstår, havner på plakater og reklametavler eller i utstillinger. På mange store gotiske festivaler er fotoutstillinger en del av det faste rammeprogrammet. Et annet viktig motivområde på den svarte scenen er personfotografiet. Også her er melankolske og innadvendte positurer selvsagt å foretrekke fremfor "glisende mot kamera". En kjent fotograf i miljøet er Marcus Rietzsch, som også utgir et glanset magasin med inntrykk fra WGT hvert år.
