Goter søker konfrontasjon med døden. Dette betyr imidlertid ikke at de er lei av livet eller at de dyrker døden spesielt. Snarere ser de skjønnhet i forgjengeligheten og oppfordrer seg selv til å nyte livet, fordi hver dag kan være den siste. På den gotiske scenen er det ingen stolesirkler eller paneldiskusjoner, ingen meditasjoner eller workshops som fokuserer på døden. Musikk, motiver og tekster brukes til personlig konfrontasjon og stille refleksjon.
Memento Mori
Husk at du må dø! Dette er oversettelsen av rimprekenen "Memento mori"
Utrykket er kjent fra nekrologer eller gravsteiner. Andre ordtak er også nært beslektet: "Media vita in morte sumus" betyr "Midt i livet er vi i døden". "Mors certa hora incerta" betyr "Døden er sikker, timen usikker". Disse ordtakene er populære i den svarte scenen, for eksempel på tatoveringer eller T-skjorter.
Vanitas
Vanitas-motiver er også populære i den gotiske scenen. Vanitas står for alle jordiske tings forgjengelighet og betyr noe sånt som Ingenting, forfengelighet, løgn, verdiløshet. Typiske motiver for dette er hodeskaller, timeglass eller annet som tydeliggjør at mennesket ikke har kontroll over livet og uunngåelig må forgå. Kunnskap, rikdom, skjønnhet, makt: alt går i oppløsning med døden. En grunntanke som den gotiske scenen liker å visualisere. I oden "Vanitas! Vanitatum Vanitas!" av dikteren Andreas Gryphius fra 1643 avsløres meningen.
Dødsdansen
Ved midnatt kommer de døde ut av sine graver og danser. De tar kontakt med de levende og sprer budskapet: "Det du er, var vi, det vi er, skal du bli!". Dødsdansen har vært avbildet på malerier og vegger siden middelalderen. Bildene av de dansende skjelettene er ledsaget av vers. På den svarte scenen gir dødedansen ofte navn til fester. Den beskrives også i en rekke sanger på scenen, for eksempel i sangen "Totentanz" av Corvus Corax.