På slutten av 1700-tallet ble den engelske litteraturen grusom. Med hodeskaller og kister, ormer og gravsteiner hadde begravelsespoesien lagt grunnlaget for enda mer skrekk. Gotiske romaner med blodtørstige skikkelser og dannede mennesker som slites mellom godt og ondt, fant veien til bokhyllene. Romaner som Dr. Jekyll og Mr. Hyde dukket opp i viktoriatiden. Den "svarte romantikken" tok for seg galskapen, men også den melankolske siden av mørket. Dracula, Frankenstein, The Fall of the House of Usher, The Devil's Elixirs. Listen er lang og lang.
Goths elsker skrekk-litteratur og trekker gjerne veksler på gamle verk når de skal finne på kallenavn til sosiale medier, navngi hunder og katter eller finne bandnavn. I den svarte scenen finnes for eksempel bandet "The House of Usher". Skrekklitteraturen inneholder også historier om vampyrer. Dracula, Louis og Letstat (Anne Rice) er spesielt populære i den gotiske scenen. Mange antrekksdetaljer er basert på Dracula-filmene og "Intervju med en vampyr". Moderne vampyrlitteratur som Twilight eller "Den lille vampyren" finner også sine fans i den gotiske scenen. Visuelt er det imidlertid mindre å hente der. Ingen goter ønsker å "glitre" i sollyset.