Gravpoesien er trolig årsaken til at den svarte scenen fortsatt er glad i poesi i dag. På midten av 1700-tallet skrev gravpoetene om og til og med på kirkegården. Temaer som ensomhet, død og forgjengelighet sto sentralt i verkene deres. Gotikken kjenner ikke nødvendigvis litteraturhistorien, men den drar nytte av dens avleggere.
Dikt kan være melankolske, triste, kunstneriske, fortapte i tanker eller til og med sinte. Uansett handler poesi om intense følelser og et innadvendt syn på verden - og det passer perfekt inn i den gotiske scenen. Men det er ikke bare det å lese poesi som er populært, også det å skrive poesi er utbredt blant gothere. De relevante scenemagasinene har hatt og har fortsatt egne seksjoner der den "svarte" lesergruppen kan publisere sine rim. Det har til og med vært spesialutgaver med dikt av lesere.
Rimene stopper heller ikke på scenen. Noen artister tar opp kjente dikt i sangene sine. Sangen Annabel Lee av Cruxshadows tar for eksempel for seg diktet med samme navn av Edgar Allen Poe. Bandet Tanzwut tok opp balladen "Trollmannens lærling" av Johann Wolfgang von Goethe, mens The Cascades fremførte Goethes Hexeneinmaleins. Bandet Omnia har også vært på farten når det gjelder poesi. De har tonesatt Edgar Allen Poes dikt "The Raven". Skal vi tro Wikipedia, viser en internasjonal undersøkelse at 48 % av de spurte gotikerne er interessert i poesi og lyrikk. Tekstene i "Neue Deutsche Todeskunst" minner for øvrig svært ofte om lyrikk og poesi.
