Når det gjelder hva du ser på esoteriske messer i disse dager, er de fleste gothere ikke interessert. Det finnes alltid unntak, men flertallet tror ikke på vann med minnekraft eller kakebokser som holder illevarslende stråler unna. Gothic-miljøet samles ikke gjennom religion, og derfor utgjør det et tverrsnitt av samfunnet når det gjelder religion. Selvsagt finnes det også gothere som tror at man kan se inn i fremtiden med kort, kaffegrut eller stjerneskuing, men fascinasjonen for det uutgrunnelige vekkes andre steder i den "svarte sjel".
Tar man okkultismen, som vokste frem på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, blir den gotiske scenen veldig tydelig. Det er særlig den esoteriske okkultismen, som er spesielt opptatt av visse gruppers "hemmelige kunnskap", som vekker interesse. Éliphas Lévis skrifter, historien og historiene rundt mediet Helena Blavatsky og Teosofisk Samfunn, Rosenkreuzerne, Papus' okkulte arbeid, Aleister Crowleys seksualmagiske lære: alt dette er noe den svarte scenen er opptatt av å undersøke og forske i.
Artistene på scenen inkorporerer også okkulte elementer. Rosa Crux bruker for eksempel også esoteriske formler på latin i sine sangtekster i den mørkerituelle sjangeren. Den mystiske scenografien understreker den okkulte atmosfæren.
.png?sw=400)