Den mest kjente representanten for postpunken er nok Siouxsie Sioux med sitt band "Siouxsie and the Banshees". I sine tidlige dager var hun for øvrig en del av "Bromley Contingent", som var en hyllest til Sex Pistols. Sid Vicious, Sex Pistols' bassist, var opprinnelig medlem av Banshees. Nærheten mellom punk og postpunk kan derfor sees i musikerne selv, selv om det også fløt inn påvirkninger fra artister langt unna punken, som David Bowie eller The Velvet Underground. Andre representanter for postpunksjangeren var Joy Division, The Birthday Party med sangeren Nick Cave, And Also The Trees og Bauhaus. Kategoriseringen av musikken var upresis. Cow punk, goth punk, punk rock, new wave, no wave - på en eller annen måte fløt det hele sammen.
Blandingen av punkmusikk og nye instrumenter som synthesizere var karakteristisk for postpunken. Andre sjangre ble også inkorporert i den velkjente punklyden: funk, rock, blues og alt som brøt med den gamle formen. Tekstene var ikke lenger aggressive, men mer lekne og melodiske. Visuelt hadde postpunk-bandene imidlertid nesten ingenting til felles med sine punkforfedre. Antrekkene var mørkere, stylingen var ikke grell og sliten, men nærmest avantgardistisk, men i alle fall mørkt elegant og kreativ.